• Høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg
• Jæren: Mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, minner om danske områder. Veldig fruktbare landskaper.
«Jæderen» brukt (dansk skrivemåte), noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jæder-sylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk)
• Dalane: Anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap».
• Haugalandet: Småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen består hovedsakelig av granitt og fyllit.
• Ryfylke: Gunstig klima og næringsrike bergarter, store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell, mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord.
• Dal, hei, og høyfjell mot øst: Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon.
• Øyer mot vest: Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter.
På 1800 talet var det fortsatt mange bønder i Rogaland. Det var ikke veldig mange forskjellige resurser som kunne bli utnyttet, men de var flinke til å bruke de matvarene som de hadde tilgang på. Hver eneste råvare de hadde tilgang på brukte de på forskjellige måter å få nye smaker og annerledes konsistens. De brukte koneserverings metoder for og oppnå ny smak og konsistens. Hermetikk er en av de konserverings metodene som blir brukt mest før i tiden. Fisk holder seg veldig bra konservert med hermetisering. Det er til og med et museum i Stavanger som heter Hermetikkmuseum som viser litt mer av hermetikkens historie i Rogaland.
Rogaland har mange flate sletter som gjør det lett å drive jordbruk. Det meste av mattradisjonen i Rogaland er basert på husdyr oppdrett og jordbruk. Jæren blir kalt Norges største kjøkkenhage. Hvis du hadde spørdt en person fra Rogaland hva som var deres mattradisjon ville de fleste si kumle med dott og lammekjøtt.------------- c Tourist photo - Willy Haraldsen
Rogaland er kjent for sitt lammekjøtt.
Vi har ikke bare de flate slettene på Jæren som har formet mattradisjonen i Rogaland. Vi har alltid hvert avhengig av havets næring. Før de fant oljen var fiske og sjøfart Rogalands investering og vi hadde mye fisk og fiskehandel. Fisk har vert med og formet Rogalands mattradisjoner. Spesielt sild og uer finner du i Rogalendingene kosthold. Før spiste de mye sild og poteter. Sild fisker vi bare en gang i året, derfor er det viktig å konservere sild på rett måte så fisken holder seg. De salter, tørker og hermetiserer sild for å holde det spisenes året rundt.
Husdyr I Rogaland foregår en sjettedel av melkeproduksjon, en femtedels av kjøttproduksjonen og en fjerdedel eggproduksjonen. Dette intensive landbruket har ført med seg en omfattende matforedlingsindustri og produksjon av maskiner og redskaper for landbruket. På Jæren er det område med mest husdyr som er så tett. 10% av landets melkeproduksjon ligger på en radius 20 kilometer fra Bryne som regionsenteret på Jæren. Meste parten av jorda går til produksjon av gras på grunn av at Rogaland er et typisk husdyrsfylke.
Grønnsaker Det finnes over 300 gartneribedrifter i Rogaland, med ca 360 dekar veksthus til tomat, agurk og salat, og omkring 180dekar til blomster. Når det gjelder tomatdyrking i veksthus har Rogalandomkring 85 prosent avlandets samla areal. I Rogaland dyrkes det mye grønnsaker under åpen himmel. Her finner vi mye av landets produksjon av gulrot, matkålrot og ulike kål- og salattyper. Ofte kommer de aller først tidliggrønnsakene fra Ryfylke og Jæren. I Randaberg, nord for Stavanger, er kruspersille en spesialproduksjon. Mer enn tre firedeler av den norske kruspersillen kommer herfra. Potetproduksjonen er ikke så stor i Rogaland som i enkelte av østlandsfylkene, men årets første poteter kommer alltid fra Nord- Jæren. Her høstes tidligpotetene, samtidig som andre landsdeler får settepotetene i jorda.
På denne gruppen har Marius (gruppeleder), Caroline, Renè, Thomas og Cecilie jobbet sammen om temaet mat tradisjon i Rogaland, Jeg (Marius) har skrevet litt historie, laget wiki-en, lagt inn alle bilder og skrevet oppskriftene på wiki-en og funnet Dronning Maud oppskrift. Caroline har skrevet om geografien på Rogaland. Renè har skrevet om råvaren fra området og funnet videoen fra Jæren. Cecilie har skrevet om Typiske matretter fra Rogaland, Konserverings metoder fra Rogaland og Eksempler på produkter. Thomas skrev om oppskrifter han fant komle med dott og jødekaker.
• Høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg
• Jæren: Mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, minner om danske områder. Veldig fruktbare landskaper.
«Jæderen» brukt (dansk skrivemåte), noe man fremdeles kan se i navnet til den lokalproduserte Jæder-sylte (oppmalt og hermetisert kjøtt og flesk)
• Dalane: Anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap».
• Haugalandet: Småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen består hovedsakelig av granitt og fyllit.
• Ryfylke: Gunstig klima og næringsrike bergarter, store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell, mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord.
• Dal, hei, og høyfjell mot øst: Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon.
• Øyer mot vest: Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter.
Kilder
• http://no.wikipedia.org/wiki/Rogaland
Rogaland mattradisjons historie
På 1800 talet var det fortsatt mange bønder i Rogaland. Det var ikke veldig mange forskjellige resurser som kunne bli utnyttet, men de var flinke til å bruke de matvarene som de hadde tilgang på. Hver eneste råvare de hadde tilgang på brukte de på forskjellige måter å få nye smaker og annerledes konsistens. De brukte koneserverings metoder for og oppnå ny smak og konsistens. Hermetikk er en av de konserverings metodene som blir brukt mest før i tiden. Fisk holder seg veldig bra konservert med hermetisering. Det er til og med et museum i Stavanger som heter Hermetikkmuseum som viser litt mer av hermetikkens historie i Rogaland.
Rogaland har mange flate sletter som gjør det lett å drive jordbruk. Det meste av mattradisjonen i Rogaland er basert på husdyr oppdrett og jordbruk. Jæren blir kalt Norges største kjøkkenhage. Hvis du hadde spørdt en person fra Rogaland hva som var deres mattradisjon ville de fleste si kumle med dott og lammekjøtt.------------- c Tourist photo - Willy Haraldsen
Rogaland er kjent for sitt lammekjøtt.
Vi har ikke bare de flate slettene på Jæren som har formet mattradisjonen i Rogaland. Vi har alltid hvert avhengig av havets næring. Før de fant oljen var fiske og sjøfart Rogalands investering og vi hadde mye fisk og fiskehandel. Fisk har vert med og formet Rogalands mattradisjoner. Spesielt sild og uer finner du i Rogalendingene kosthold. Før spiste de mye sild og poteter. Sild fisker vi bare en gang i året, derfor er det viktig å konservere sild på rett måte så fisken holder seg. De salter, tørker og hermetiserer sild for å holde det spisenes året rundt.Kilder :
http://www.pronett.no/spjelkavikus/mattradisjoner/Mattradisjoner.htm
Råvarer fra området
Husdyr
I Rogaland foregår en sjettedel av melkeproduksjon, en femtedels av kjøttproduksjonen og en fjerdedel eggproduksjonen. Dette intensive landbruket har ført med seg en omfattende matforedlingsindustri og produksjon av maskiner og redskaper for landbruket. På Jæren er det område med mest husdyr som er så tett. 10% av landets melkeproduksjon ligger på en radius 20 kilometer fra Bryne som regionsenteret på Jæren. Meste parten av jorda går til produksjon av gras på grunn av at Rogaland er et typisk husdyrsfylke.
Grønnsaker
Det finnes over 300 gartneribedrifter i Rogaland, med ca 360 dekar veksthus til tomat, agurk og salat, og omkring 180dekar til blomster. Når det gjelder tomatdyrking i veksthus har Rogalandomkring 85 prosent avlandets samla areal. I Rogaland dyrkes det mye grønnsaker under åpen himmel. Her finner vi mye av landets produksjon av gulrot, matkålrot og ulike kål- og salattyper. Ofte kommer de aller først tidliggrønnsakene fra Ryfylke og Jæren. I Randaberg, nord for Stavanger, er kruspersille en spesialproduksjon. Mer enn tre firedeler av den norske kruspersillen kommer herfra. Potetproduksjonen er ikke så stor i Rogaland som i enkelte av østlandsfylkene, men årets første poteter kommer alltid fra Nord- Jæren. Her høstes tidligpotetene, samtidig som andre landsdeler får settepotetene i jorda.
Kilder:
www.prekubator.no/ir/file_public/download/Matforum/raavarer.pdf
Typiske matretter fra Rogaland
Komle
Fårikål
Dronning Maud
Konserveringsmetoder fra Rogaland
Tørking
Salting
Graving
Røyking
Raking
Eksempler på produkter
Sursild
Eplemost
Ripsgele
Hermetikk
Kjøttkaker
Meieri produkter
Oppskrifter
Komle med dott
Jødekaker
Dronning Maud fromasj
Teamwork
På denne gruppen har Marius (gruppeleder), Caroline, Renè, Thomas og Cecilie jobbet sammen om temaet mat tradisjon i Rogaland, Jeg (Marius) har skrevet litt historie, laget wiki-en, lagt inn alle bilder og skrevet oppskriftene på wiki-en og funnet Dronning Maud oppskrift. Caroline har skrevet om geografien på Rogaland. Renè har skrevet om råvaren fra området og funnet videoen fra Jæren. Cecilie har skrevet om Typiske matretter fra Rogaland, Konserverings metoder fra Rogaland og Eksempler på produkter. Thomas skrev om oppskrifter han fant komle med dott og jødekaker.